Ansett nyutdannede i faste stillinger!

En arbeidsplass

Så er jeg snart ferdig med studiet og autorisert fysioterapeut.  Det betyr også at jeg om 6 måneder står uten inntekt, kollegaer og arbeidssted. Turnusåret har sikret meg jobb i ett år – med lønn, erfaring, gode kollegaer og en autorisasjon. Nå vil jeg bruke det jeg har fått og kunne bidra med mitt på en dynamisk arbeidsplass.

Ingen jobbgaranti

”Helseutdanning er ingen jobbgaranti” skrev Marit Fonn i går på sykepleien.no.  Det er tydelig at det er andre enn nyutdannede fysioterapeuter som ser seg som lite attraktive på jobbmarkedet i Norge. Norske sykepleiestudenter er i full gang med å sette unge arbeidstakeres sak på dagsorden. Sykepleierenes studentnestleder, Eivind Sogn, sier at man må være på vakt her i Norge på dette området, selv om kontrastene til Europa er store.

Også som nyutdannet innenfor andre arbeidsområder er dette et velkjent fenomen. Teknisk Ukeblad skrev i 2009 at En av tre bedrifter vil ikke ansette nyutdannede ingeniører.  Grunnen til dette er at de mangler praktisk arbeidserfaring og at bedriftene har lite tid til å gi dem opplæring.

Et stadig eldre fagmiljø?

Så de eldste er eldst. Jeg spør meg hva som skjer på arbeidsplasser der nye krefter ikke kommer til. Jeg vil tro at fagmiljøet stagnerer og lukker seg. Studiene er i stadig forandring og utvikling, det stilles større krav til forskning og dokumentasjon. Dette er de nyutdannede gode på og dette er noe de i aller høyeste gard kan bidra med. Krav til IT kunnskaper øker også, der de unge ikke sjeldent kan mer. De kan være en stor verdi for en bedrift eller er arbeidsplass for de andre.

Fleksibilitet

Norsk Fysioterapiforbund skriver at man som nyutdannet må være fleksibel.  De mener jeg bør:

• Etterstebe å starte i en eller annen jobb, om enn bare deltid, vikariat eller engasjement
• Bygge opp kompetanse og erfaring
• Holde eget engasjement oppe
• Akseptere å flytte på meg for en periode
• Vurder videreutdanning dersom det er vanskelig å få jobb

Jeg vil si meg enig og syns man skal være ydmyk og fleksibel som nyutdannet, men når jeg søker etter utlyste fysioterapistillinger i to av Norges mest folkerike fylke, Oslo og Akershus, så ser det ikke lovende ut. Vedrørende det siste punktet om videreutdanning, så er det stadig krav om praksis etter autorisasjon.

Hvordan lete etter ledig stilling?

Så må man selge seg selv, markedsføre og snakke. Kontakter og bekjente har reddet mange. Så er det å gjennomsøke internett uttalige ganger. Det finnes mange søkebaser, her et lite utvalg;

http://www.rubrikk.no

Linken over tar deg simpelthen videre til andre sider, disse finner du under:

https://www.nav.no/stillinger/forside

http://www.jobbdirekte.no/

Linkene over gav meg flest treff når det galt fysioterapistillinger.

http://www.zett.no

http://www.finn.no/finn/job

http://www.jobbnorge.no/

http://www.karrierestart.no/

Hvordan lyder annonsene?

Det er ingen annonser som henvender seg til nyutdannede. Egnethet, erfaring, lang tidsfart, mastergrad og spesialisering er kjente fraser.

Bare i Greys Anatomy?

Røntgenbilder av mannens mage. Foto: Hospital Insular.

Etter 10 dager med kraftige smerter kontaktet den aktuelle pasienten, en 37 år gammel kinesisk mann, akuttmottaket ved sykehuset Hospital Insular i Las Palmas på Gran Canaria. Røntgen som umiddelbart ble tatt viste to gjenglemte kirurgiske klemmer i magen etter hans operasjon for hele ti dager siden. Hver av klemmene var ca 15 cm lange!

Hvordan ligger det ann i Norge?

Dagens Medisin skriver at man i Norge oftest glemmer kompresser og tamponger  igjen inne i pasienten i forbindelse med operasjoner. De skriver også at det finnes andre ekspemler på at utstyr av metall ikke har blitt fjernet før operasjonen ble avsluttet. Infeksjon og sterke smerter er de vanligste symptomene.

Norsk pasientskaderstatning har behandlet 105 saker som handler om utstyr som er gjenglemt i pasienten under operasjon, dette fra 2001-2010.  Av disse har 63 pasienter fått medhold og 42 avslag.

Norovirussesong – nye hygieneråd!

Hva er Norovirus?

Norsk helseinformatikk beskriver Norovirus som en svært smittsom infeksjon i mage/tarm. Viruset er skyld i mer enn 85 % av alle epidemiene med magetarminfeksjoner i Europa og USA. Norovirusinfeksjoner opptrer hyppigst om vinteren, og kalles også “winter vomiting disease”.  Det tar 12-48 timer fra man blir smittet til man blir syk.

Hvilke symptomer opptrer?

• Innsettende kvalme, oppkast, magesmerter og vandig diaré
• Influensaliknende symptomer som slapphet, hodepine og muskel- og leddverk
• Feber opptrer i ca 50 % av tilfellene

Hvor er smitten?

Helseinstitusjoner som sykehus, sykehjem, omsorgsboliger. Hoteller er også utsatt. Man blir smittet ved at man kommer i kontakt med mat eller vann som inneholder viruset. Størst er smittefaren etter 2-3 dager med symptomer.

Hva er nytt?

Nye hygieneråd ved norovirusinfeksjon er at man bør bruke såpe og rennende vann ved vask av hender. Desinfeksjon er ikke nok. Imidlertid alkoholbasert hånddesinfeksjon et effektiv infeksjonsforebyggende tiltak mot mange andre smittestoffer.

Hvordan forebygge?

• God hånd- og kjøkkenhygiene: Såpe og rennende vann
• Rengjøring av overflater der det er NORO, helst med husholdningspapirtørkepapir. Så rengjøringsmiddel og vann.

Kilder 10.01.12: Wikipedia, NHI, Folkehelseinstituttet

Fysioterpiutdanning på 5 år?

Da er jeg på tampen av bachelorgraden i fysioterapi,  og er klar for å bli lønnstaker om få måneder.  Jeg ser tilbake på 3 intensive år og ser frem mot turnustjenesten som skal vare i 12 måneder.I dag kom jeg over artikkelen “Gir ikke opp 5-årig fysioterapiutdanning” i tidsskriftet Fysioterapeuten fra april i år, og ser meg enig med min tidligere høgskolelektor, Anne Riiser Svensen – 5 år må til!

Først – hva sitter jeg igjen med etter tre år?

3 år på 10 punkter:

1. Anatomi -  beste og viktigste faget
2. Tre praksisperioder på tilsammen 5 måneder ( 75% hjerte/lunge og 25% akutt geriatrisk)
3. Har funnet mitt felt – hjerte/lunge
4. Fysioterapifaget utvikler seg raskt
5. Fysioterapifaget var bredere/større enn jeg trodde
6. Jeg har bare hatt klinisk praksis på sykehus
7. Eksamensformen har stort sett vært praktisk/muntlig, med unntak av to stykker (fysiologi og patologi)
8. Trening og fysisk aktivitet har stått i sentrum, massasje ikke så mye i sentrum
9. Ingen undervisning i idrettskader og behandling av disse
10. Kvinnelige lærere i fysioterapifagene

Ferdighetstrening - traksjon av hofte!

Mange felter – ble mine felter hjerte, lunge og eldre?

Det finnes mange ulike fysioterapispesifikke områder; nevrologi, ortopedi, respirasjon, sirkulasjon, geriatri, pediatri etc. Høgskolens mål er å gi studentene en forståelse av faget og sette dem i stand til å jobbe forskningsbasert når de kommer ut i praksis. Jeg for min del fikk oppleve respirasjon, sirkulasjon og geriatri i stor grad i praksisperiodene, andre på kullet kan sitte igjen med en fullstendig anderledes grunnpakke ved skoleslutt. Om dette er tilfeldig, eller om skolen prøver å gi variert erfaring før 3 år er gått er usikkert, men om jeg ble satt på en nevrologisk, pediatrisk eller ortopedisk avdeling etter dette – vil min utøvelse ligge langt under det nivået jeg har innen f.eks hjerte og lunge!

Før vi kom i praksis hadde vi undervisning i de største feltene; teori, fiktive pasienter og utprøving på friske medstudenter blir aldri mer enn det det er. Det var praksisperiodene som skapte oss til fysioterapeuter.

Utdanninger i utlandet

I Norge holder vi oss til grunnutdanning på 3 år og 1 år i turnus før godkjent autorisasjon. Lengden på grunnutdanningen i andre europeiske land:

3 år: Australia, Tyskland, Spania, Sverige, England.

3,5 år: Danmark, Finland.

4 år: Belgia (fransktalende del), Frankrike (under utvikling fra 3 til 4 år), Hellas, Ungarn, Island, Latvia, Nederland, Portugal, Skottland, Wales, Nord-Irland.

5 år: Belgia (flamsktalende del), Italia, Polen (5-6 år).

Hvorfor 5 år?

I fysioterapeuten begrunner Svensen 5 årig utdanning med følgende:

• Bygge bro mellom forskning og praksis. ” Det nytter ikke å snakke om å få forskning ut til praksisfeltet, hvis praksisfeltet ikke har grunnlag for å forså forskningen”.
• Ville stått sterkere i kampen med andre helseprofesjoner
• Enorm mengde forskning, stadig ny forskningsbasert kunnskap
• Fysioterapiutdanningen i dag er et presset studium
• Debatten bør taes nå, når legenes turnusordning fjernes
• Med master i grunnutdanningen kan man senere velge en områdespesifikk master

Svensen fokuserer svært mye på forskningsbasert kunnskap, men sier også at erfaring er viktig. Min meningen i denne saken er at det hadde vært gunstig med 5 år da:

• Flere av de sentrale områdene innen denne profesjonen må bli dekket. Arbeidsmarkedet legger ikke nødvendigvis tilrette for at man får jobbe med det man eventuelt hadde mest praksis i under utdanningen. Veiledning og undervisning på ny arbeidsplass er også trolig begrenset. Flere sentrale området i utdanningen gjør det i tillegg lettere å finne ut av sitt interesseområdet.
• Krav til dokumentasjon og oppdatert forskningsbasert kunnskap har økt dramatisk de siste årene, det tar med andre ord lengre tid å bli en fysioterapeut i dag enn for 10-20 år siden dersom dette skal bli implementert.
• Dersom turnusåret i tillegg forsvinner som en virkning av at turnusåret for leger fjernes, vil vi stå igjen med autorisasjon i hånda etter 3 år. Hvordan plukke opp de som trenger mer tid og veiledning?
• Med respekt for alle som skal ta i bruk fysioterapitjenesten og nyutdannede fysioterapeuter; sikringen bør være bedre og mer solid  – de største områder bør erfares i klinisk praksis i utdanningens regi.

Nei til alt?

Nå sier helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen(Ap) nei til  sykehus i Molde og nei til solarium for de under 18 år.

Ingen sol

Forslaget om 18-års aldersgrense for bruk av solarium ble sendt ut på høring tirsdag.  Hensikten er å redusere risikoen for kreft. Vi på fysioterapiutdanningen ved Høgskolen i Oslo hørte om forslaget allerede i september i fjor, dette sammen med flere andre forslag. Da kom det representant fra helse- og omsorgsdepartementet og ville lufte forslagene for oss. De andre forslagene var at det skal bli forbudt for foreldre å røyke i hjemmet, samt at utesteder i Oslo skal stenge en time før, altså kl 02.00.

Alle tre forslag ble gjennomgått og alle fikk ”stemme” for og imot forslagene. Nesten alle var enige med at forslaget om aldersgrense på solarium var bra. De to neste skapte splittelser i salen. Splittelsene hadde grobunn i hva regjeringen faktisk ville oppnå med forslagene.

Aldersgrense for solarium og forbud mot røyk i hjemmet er vel og bra, men jeg spør meg selv om vi til stadighet trenger flere lover som skal fremme vår helse her i Norge! En stor del av livet går ut på å klare å gjøre en risikovurdering på egenhånd – at man selv klarer å gjenkjenne hva som resulterer i god helse og hva som truer den. Burde ikke fokuset være på hvordan man kan gjøre hverandre bevisst disse risikofaktorene og skape adferdsendringer i stede for lover?

Det er klinkende klart at foreldre ikke bør røyke med barn tilstede, men på en annen side, skal staten kunne gå inn i det private hjem og bestemme? Det er jo klart at alle barna som vil lide av foreldrenes røyking vil få det bedre med en slik lov – men er dette veien å gå? Selve forslaget kommer fra WHO, som foreslår at Norge skal bruke 50 millioner kroner årlig til dette.

Å stenge utelivet i Oslo kl 02.00 var kanskje det forslaget undertegnede ikke klare å finne logikk i. Skal 60 minutter utgjøre noen forskjell? Argumentene til departementet var at ved å stenge en time før – så ville man redusere kriminalitet, fyll og vold i gatene. Jeg stilte raskt følgende spørsmål:

1. Hvordan kom dere fram til at 60 minutter ville utgjøre en forskjell?
2. Vil ikke folk gå ut en time tidligere? Eventuelt dra andre steder som til private boliger etter kl 02.00?
3. Hva skjer ved nåværende stengetid kl 03.00 som ikke vil  kunne skje ved eventuell stengetid kl 02.00?

Jeg fikk diffuse svar og gjentakinger om problematikken rundt vold ved stengetiden kl 03.00. Han var svært usikker på hvor 6o minutter faktisk kom fra. Samtidig skøyt han raskt inn, etter den pinlige forklaringrekken, at kostnadene med å betale lønn til politiet fra kl 02.00-03.00 var store og at det finansielt sett ville lønne seg å stenge en time før. Jeg var raskt opp med hånden; så det er faktisk sparing dette går på? Hvorfor kom ikke dette argumentet fram – og kun folkets vold, fyll og kriminalitet?

Uansett er jeg for en endring i adferden hos folket og lover som skal beskytte oss mot alt, hva enn det skulle være. Er det ikke mer hensiktsmessig å stille seg følgende spørsmål som starter med hva gjør at…?

• Hva gjør at personer under 18 år bruker solarium?
• Hva gjør at det er vold og kriminalitet rundt stengetider kl 03.00 i Oslo?
• Hva gjør at foreldre velger å røyke i samme rom som sine barn?

Kanskje noen av disse svarene kunne være aktuelt å se på ? Jeg syns det blir for lettvint å komme med forslag om lover for alt.

Ingen penger

Siv Jensen har uttalt seg om forslaget om solariumforbudet og mener Strøm-Erichsen bør ha viktigere ting å prioritere enn nettopp dette. Jeg er delvis enig/uenig. Enig med at lover kanskje ikke er den rette veien å gå, uenig i at dette ikke er en viktig sak. Likevel svært enig i at det finnes også viktigere saker, deriblant nytt sykehus i Molde, flere sykehjemsplasser etc.

Et tilbud på hele 500 millioner kroner fra finansmannen Bjørn Rune Gjelsten om å betale for et nytt sykehus er tidligere blitt avvist og det betyr at byggestarten aller tidligst komme i gang i 2018.

Hva skjedde med arbeiderpartiets valgløfter om nytt sykehus i Molde i 2012? Begrunnelsen bygger på økonomi og at nytt sykehuset i Molde må vente til Helse Midt-Norge har sterk nok økonomi til å igangsette byggingen med egne midler.

Med andre ord – nei til det meste!

Kurt Nilsen – Have yourself a merry little christmas

Så er det kun fire dager til juleaften – kom julestemning og glede! Mange bruker musikk for å lokke fram mer julestemning – og det fungerer godt!

Sammen med Kringkastingsorkesteret har Kurt Nilsen gitt ut juleplate denne julen. Innspillingen begynte i september – og det ferdige resultatet finnes nå i mange hjem. Om ikke i spilleren så ligger den kanskje innpakket i gavepapir. Kurt Nilsen er ikke den eneste som har laget juleplate med KORK, blant dem finner vi DDE, Vamp, Bjørn Eidsvåg og Halvdan Sivertsen. Lørdag 18. desember sang Kurt Nilsen & Kringkastingsorkestret med gjester julen inn på Norges Varemesse i Lillestrøm. Konserten ble også vist på NRK og salen var fullsatt.

På to av sporene har Kurt med med vokalgjestene Christel Alsos i “Baby It’s Cold Outside” og Helene Bøksle i “Gje Meg Handa Di Venn”.

Det er ikke alle sangen jeg syns Kurt kler like godt. Vil velge ut fem sanger som jeg mener er albumets beste låter, og det er disse som gjør platen verdt å høre på.

• Himmel på jord
• Gje Meg Handa Di Venn
• Nå tennes tusen julelys
• Stjernesludd
• Auld Lang Syne

VGs anmeldelse på plata var langt under middels og de gav Kurt terningkast 2. Dette var konklusjonen til VG: ”Det er én grunn til at dette albumet eksisterer, og det er å forsyne kronisk fantasiløse mennesker med en «i siste liten»-julegave til noen som ikke betyr all verden for dem. Strikk et par raggsokker i stedet.”

Jeg gir den likevel terningkast 5!

Hjem til jul (2010)

Årets julefilm sto for tur – med vakre toner fra Maria Mena godt innlært og gode ord om filmen. Kort sagt så kan jeg med en gang si at det ble skapt mange flotte bilder i filmen, men den gav så altfor lite.

Filmen starer overraskende nok ikke i Norge – og starten var meget god. Så følges den opp med hendelser, situasjoner og ulike vinklinger av julefeiring. Det blir presentert mange personer i lange seanser. Handlingen i hver seanse blir dratt veldig ut og skaper dødpunkter fra start til slutt. Det at det er så mange personer skaper en avstand til oss som ser på, og man har vanskelighet med å knytte seg til noe som helst.

Man gleder seg til Maria Mena – men hun kommer først mot slutten. Sangen spilles en gang, og går over i rulleteksten. Salen var ikke fylt opp – og julestemningen uteble. Selv når en av personene i filmen dør mens han er på vei hjem – skaper ikke dette noe som helst. Uklar symbolikk.

Ingen familiefilm nødvendigvis, og jeg syns traileren til denne filmen blir missvisende. Der fremstår filmen som familiekjær og følelsesladd. Det er derimot Maria sin sang, som stadig spilles

Det blir terningkast 3!